Å ta seg en pinne.

Julemiddagen min var fra barndommen av ribbe. Ikke så rart egentlig, bosatt på indre østland og med grisedrift i heimen falt det seg ganske naturlig. Etterhvert som jeg valgte meg en yrkeskarriere i ferskvarebransjen ble det ganske snart klart at ribbe ble umulig for meg å spise på julaften. Når den 24 desember kom i all sin skrud, da hadde jeg ribbe så langt opp i halsen at alt annet fristet mer. Dermed ble det pinnekjøtt. At salte skrantete sauesider kan bli så velsmakende er for meg et mysterium, men så lenge det er så godt er det ingen vits å dvele mer ved dette. Jeg har de siste årene laget mitt eget pinnekjøtt så noen merkeanbefaling kommer det ikke i dette innlegget. Pinnekjøttet serveres med kokte poteter, kålrabistappe, vossakorv og fransk løksaus (jada, egen ide). Til drikke: Akevitt (selvsagt) og øl. Men hva slags?

Til pinnekjøtt vil jeg anbefale mørkt, eller dunkelt hveteøl. Pinnekjøtt er meget smaksrikt og salt og harmonerer derfor med det leskende hveteølet. Danske Coisbo har i år kommet med et eget pinnekjøttøl som passer perfekt. Får du ikke tak i dette ølet vil f.eks Erdinger Dunkel gjøre susen.